Siste jakthelg

Da var det plutselig et helt halvår til neste gang vi kan lade børsa, sitrende spent og håp om fugl i sekken. Nå går det mot varmere tider og selvsagt enklere fugl å ha med å gjøre. Er liksom som om en kunne merke at rypa hadde et mer avslappet forhold til oss på søndag versus lørdag.
Vi tilbragte siste jakthelg på hytta på Saltfjellet, og med oss hadde vi, foruten godt pågangsmot, Lena (barndomsvennine av Carine) og Kjetil og Ventus.








Det ble tur både fredag, lørdag og søndag. Lørdagen må trekkes frem som en dag av helt fantastisk karrakter. Sol fra skyfri himmel, med et lite vinddrag. Det er endel fugl i fjellet, men mye folk gjorde fuglen lett og vi fikk således ikke mange situasjoner. Det ble likevel to situasjoner på hver av dem. Lago søker fenomenalt med stor fart og intensitet, samt at han begynner å se et samarbeid med fører... Keron har også for alvor skjønt hva vi turer etter hver bidige helg, og fikk to komplette fuglarbeid iløpet av helgen.



















Carine førte Keron alle dagene, og om historiene ved dagslutt stemmer har de funnet tonen godt.
Begge hundene er i bra form etter et godt tilpasset treningsopplegg de siste ukene. Søndagen ga meterologene oss lite eller ingen forhåpninger om en fin dag i fjellet, men nok en gang tippet de feil. Hva skal egentlig til for å kunne si noe om været?
Etter lange dager i fjellet er det viktig å få i seg tilstrekkelig med både fast og flytende føde, og ikke minst hvile seg opp til nye utfordringer.

Tiden fremover vil vi bruke til trening på bedagelige vårryper. Før vi stiller på jaktprøve må både fører og hund sosialiseres.

Til helga tar Carine med Keron på jobb på vinterjaktkurs i Narvik-området, mens undertegnede satser på trening i nærområdet.

Så da blir det å følge med på hva meterologene tipper av vær til helgen, og velge om vi skal tro på det eller ikke, for tur blir det åkke som...